Som vanlig blir vi hundekjørere yre når høsten nærmer seg, da skal hundene igjen for alvor forbredes til vinteren. Da er det koselig med høstens første "treff" med likesinnede, klubbens årlige Høstsamling, også denne gang på Østre Æra i Østerdalen. Her blir vi tatt vel imot, selv om stedet i 2 dager da yrer og vrimmler av bjeffende, hylende hunder rundt annenhver trelegg. Da jeg spurte verten om ikke vi nå hadde skremt elgen langt vekk, kom vi til at så lenge de hadde løpt oppover, så var det bare en fordel, for da var det inn i vertens jaktterreng…..

Gledelig var det at det i år var mange nye fjes å se, og forhåpentligvis blir de å se igjen. Mange av de nye var langveisfarende, hva sies om Kristiansand og Stavanger??? At det kommer noen fra Sogndal er vi nesten blitt vant til, for Atle Eikevik dukker nå alltid opp, like blid.

Noen totaloversikt over antall hoder finnes ikke, men det var nok i alle fall 25 voksne samt en rekke unger som fant hverandre med sykling, lek og hundekosing. Ekstra stas var det å få sitte på med Johanne Sundbys Saccovogn og 6 disiplinerte huskier. Da stod ungene i kø.

Mine 5 medbrakte 4-5mndr gamle valper tok noen ulekonserter i sin første natt i hundebilen, men etter en hel lørdag med stadige turer med store og små som lånte dem, bading, hundetreff og lek med andre valper skal jeg si det var stille i kassen neste natt.. En gjentagelse av all aktiviteten søndag slo dem ut så de sov som murmeldyr lenge etterpå. Til og med den villeste valpen som alltid hopper og biter i klesplagg og neser, satt merkelig rolig og ble klappet på slutten av helga.

Vi voksne fikk da også sosialisert oss som vanlig. De "gamle" ringrevene utveksler planer og erfaringer, de nye får tittet på ting og tang og spurt om mye som de lurer på.

Sirkuset til oss som er "henfallne", digre biler full av masse bikker kan nok virke litt overveldende, men de fleste av de nye medlemmene jeg snakket med, syntes vi hadde vært på langt nær så skumle som de hadde fryktet på forhånd.

Fredag kveld holdt Jan Reinertsen foredrag om temaet som tydeligvis opptar ham døgnet rundt for tida, nemlig PULSMÅLING AV HUND (og ku,sau,hest,fruer, og gudene veit hva). Dette temaet er nok kanskje litt høytravende for de somikke er interessert i løpskjøring, men for de som trener hunder til konkurranser, er det et nyttig tema. Men noen av oss går også litt i surr, hva var det nå som var anaerobt og hva var aerobt

Jan har kurver av mange slags situasjoner som dyr og mennesker kan støte på. Han setter på dem (og har nok på seg pulsmåler døgnet rundt selv Skjønt manglet vi ikke kurve av do-besøk???) reimer og klokker og stropper, og etterpå kobler han det til datamaskinen og ser kurvene. Bruno, Elvis og Baffin med flere har slept kjettinger, blitt overfalt av ulvehunder, blitt omringet av vorstehre, svømt,løpt,sovet og sågar dødd, alt behørig foreviget i pulskurver. Utstyret han bruker er solgt i flere hundre eksemplarer til hestefolk, men hittil har ingen hundekjørere investert i slikt utstyr. Tydelig har de dårligere råd enn hestefolk!! Håper å bringe et referat om temaet et annet sted i bladet.

På lørdag kunne de som ville, få målt pulsen på hundene sine. Jan hadde også bilen full av utstyr til salgs, så mang en hund spradet rundt i splitter nye seler og halsbånd denne helgen. Og som vanlig er Jan snill med prisene, da får vi nemlig Huskysamlingsrabatt.

På Lørdag var det vognløp kl 10.30 og de som ikke skulle kjøre, gikk rundt og tittet på sirkuset, pratetm handlet og diskutterte utstyr og trening. Været var flott , nesten for varmt for hundene, bortsett fra noen regndråper fredag kveld hadde vi nydelig høstvær hele helgen. Folk gikk og syklet på tur, og varme hunder badet i elva. Vognløpet, som så tidlig på høsten er for uhøytidlig treningsløp å regne, blir alikevel litt alvorlig når noen står og tar tida…. Det gikk så sand og pukk spruta, og i år som i fjor var det Trond Hafels hunder som sprintet fortest.

Utpå kveldinga ble det fyrt opp i Røykstua, og der ble det så fullt at noen måtte ta til takke med Jans campingiveco. Det ble grillet og skravlet, og da Anne Grete fant fram te-lys, kunne vi nesten se hverandre også. Reinertsen hadde gitt seler og halsbåd til premier, og disse ble trukket blant deltakerne i vognløpet.

Lørdagskvelden forløp i varierende lengde for de forskjellige festdeltagerne, de seigeste la seg ved 4 30 tida. På søndagen var det trening og turer (men hvor ble det av agilitien???) og den kjedelige pakkinga. For slike som meg, med en hel haug bikkjer i bilen, tar det halve dagen å lesse inn bikkjer, stenger, kjettinger og bagasje. Og halve dagen og rydde inn når man kommer hjem.

Har spurt diverse deltagere om hva de syntes om samlinga:

Anders Sørli og Jørn Lindbach fra Kristiansand, på samling for første gang. Anders har drevet med boxeroppdrett (Playmate) i 25 år og har nå 5 boxere og 2 SH er. Han har lenge vært fascinert av polarhunder, og ønsket seg en frilufshund. Han har lyst til å ha flere SH er etter hvert og kanskje kjøre litt løp. ( kanskje blir det 12-spann neste vinter?) Han fant ut at skulle man lære om huskier og hundekjøring, var det bare å hive seg uti det og som sagt så gjort. Han angrer ikke anskaffelsen av rasen og blir nok å se i NSHK-sammenheng igjen , Kameraten Jørn har en boxer og ble med for turens skyld. Han syntes det var kjempeartig å titte på hundene og kjøringen. Han hadde aldri sett trekkhunder i sving før og var imponert over hundenes iver. Begge syntes det var en artig og trivelig gjeng med SH-folk de møtte på høstsamlinga. Forresten skulle det hilses fra Rigmor og Jon Bjarne, som ikke fikk kommet.