Langt tilbake, svært langt tilbake. i nord-øst Sibir fantes det
blandt en rekke andre, en nomadisk eskimostamme kallt Chuchiene. Vi anser at våre Sher
kom fra kyst-Chuchiene. et jegerfolk. Dette er vel annerkjente fakta... som det således
kan spinnes mye rundt. Våre Sher er helt klart en naturrase, med instinktene fra naturen
i behold. Ut fra dette kan vi kanskje si at våre Sher er jeger brukt som trekkhund på
jakt av jegere fra den spede begynnelsens tid.
Flertallet SH-eiere idag har sine hunder for friluftsbruk. I utstillingsringen og på
agillitybanen sees de også. I tillegg kommer alle de som bruker dem i
konkurransesammenheng- som det nå ser ut til å bli fler og fler av. Felles for oss alle
er at Shèn er en intelligent, kvikk og spenstig hund som kan læres opp til alskens
forskjellige øvelser. Og når en del av trekkhundfolket i tillegg er lidenskapelige
elgjegere, og kanskje har lest om Chuchi-folket, kan også denne historien begynne.
Anne Guri Moum og Jon Harby med elgterreng i Snåsa forteller:
Vi har brukt huskien som elghund i mange år nå og med stor suksess- vel og merke som
bandhund. Vår aller første husky- Dølabakkens Boris ( Unkas av Tajmyr x Kajase av
Brattalid) var med i 10 år og utallige elger ble skutt for han. Boris var stor og sterk
og veldig tung å gå med i skogen, men han hadde den evnen at når elgen kom på
skuddhold for hundeføreren satte han seg ned. Dermed gikk det greit og skyte for ham.
Arvtageren etter Boris er Aida av Vargevass ( Scotty av Vargevass- Samba av Vargevass) Hun
er nå 9 år og har vært med siden hun var 3. Mange elger har det blitt på henne også..
Hun markerer elg svært godt. Ikke noe annet villt får henne til å reagere på samme
måte, derfor er hundeføreren aldri i tvil når det er elg i nærheten. Hun rømte engang
og da var det en nabo som observerte henne i stålos for elg. Aida er også en utrolig god
lederhund på hundespannet. Og tro det eller ei: Hun skiller jobbene sine på en utrolig
måte:Når Aida er lederhund passer hun den jobben og da får elg være elg.... Selv ikke
om elgen krysser løypa 15 meter foran snuten hennes forstyrrer det henne da!
Anders Halvorsen med elgterreng i Østerdalen forteller:
Jeg har jaktet nesten siden jeg var en neve stor, i for meg et eldorado av noen
jakt-terreng. Skjøt min første hare som 11-åring og siden har det gått slag i slag med
hare, fugl og elg. Min første SH fikk jeg sommeren 90, og som den jegeren jeg alltid har
vært kunne jeg nå forflytte meg raskt ute i mitt eldorado også vinterstid. Høsten 93
kjøpte jeg Mia Tuk`s Kheta ( Slembuens Queenie x Kanajos Ripper ) og hadde alvorlige
planer med henne. Startet nesten umiddelbart ( 10 uker gml) med å ta henne med på
bilturer rundt omkring på skogsbilveier, til vi så elg- for så å lure oss innpå og
Kheta fikk snuse, se og høre.
Dette fortsatte vi med hele første året. I tillegg til snøre-og sledekjøringen. Jeg
bruker Kheta som lurhund. Dvs går med hunden i bånd så hun skal få teften av dyret,
hvorpå vi i fellesskap lurer oss innpå- og jeg kan skyte. Ett år gml fallt de to
første elgene for Kheta, året etter fikk hun en- og nå er det snart tid for elgjakt
igjen. Og hennes tredje sesong! Under søk er hun veldig sikker og konsentrert. Følger vi
et gammelt elgspor, og krysser et dampende ferskt rådyrspor, fortsetter hun fremdeles
ivrig på elgsporet. Ved nedlagt elg er Kheta fryktelig stolt og viser det tydelig overfor
meg og mine jaktkamerater. Andre hunder (gråhunder) blir svært bestemt holdt på
avstand. Andre jaktlag stusser og synes det er litt merkelig med en SH og elgjakt, men
nyskjerrigheten er stor.
Shen kan etter min erfaring sidestilles med gråhunden som lurhund. Som løshund kan
det stilles annerledes. Ikke først og fremst for det at Shen vanligvis ikke er en hund å
ha løs på samme viset som andre jakthunder, men fordi Shen bråker/søker så lite
(ingenting) Jeg har brukt både gråhund og SH som lurhund, og Shen er både smidigere og
lettere å ha med og gjøre. Samt at gemyttet er bedre og hundens diplomatiske sans stor.
Tror forøvrig at det kun er fantasien og tid som kan begrense annen form for jakt med
Shèn!
Kjell Nygårdseter, Kongsvinger ( sakset fra Glomdalen oktober 1990)
" Selv er jeg mest glad i å gå med hunden. Jeg er en helfrelst hundekar sier
Kjell og titter skrått over på jaktkompisen Mischa. Det er en 12 år gammel Siberian
Husky En sjelden "elghund". Vanligvis brukes grå eller svart elghund av norsk
type.
- Hun er oppkallt etter maskotten for sommer-OL i Moskva. Jaktuinnstinktet hennes er
stort og intenst. Nese er det intet og utsette på. Mischa er en skikkelig lugn og fin
"lurhund" som vi sier,. Hun følger sporet time etter time uten kjas og mas.
Akkurat som en slik hund skal. Mischa har sin faste plass i passasjersetet i Kjells lille
grønne lastebil. Sammen er de et fint team som trives i lag ute i skogen og ellers. - Det
største problemet for oss under jakta er faktisk ferske markeringer fra andre hunder. De
lurer oss av og til vekk fra elgsporet, men vi finner det alltid igjen, slår hund og
herre fast."