KLØVING med HUSKIER av Johanne Sundby 99
Jeg har kjøpt et par kløver (vanlige norske produkter) av litt ulik type.
Min erfaring er at huskiene er smale over ryggen, så noen kløver kan virke
litt for store. Prøv dem først, med noe i! Jeg har derfor jobbet/sydd litt
på mine, blant annet montert litt strikk inn i magebeltet for kløven, slik
at den ikke så lett glir fram over hodet på hyskyen i nedoverbakke. Jeg har
latt halvvoksne huskier bære kløv uten noe i, for å lære dem å like å gå
med kløven på. Gradvis fyller jeg den så med i alle fall deres egen mat.
Det er viktig å pakke tingene i plastposer oppi kløven, fordi bagasjen kan
bli ganske våt i regnvær eller når vi vader strie fjell-elver. Jeg tar
alltid kløvene av når vi hviler, men har opplevd at i striregn foretrekker
huskyen å ha den på som en slags regnfrakk!
Vi har brukt kløv både sommer
og vinter, og jeg synes det går ganske bra. jeg er litt i tvil om jeg skal
feste båndet til kløven eller halsbåndet, især fordi det går an å vrenge
kløven av hunden dersom en får ekstrem dragretning. Jeg har valgt en
mellomting, jeg fester båndet til halsbåndet og lar det løpe gjennom den
bakre ringen i kløven, slik at draget ikke blir direkte på halsbåndet, men
slik at jeg uansett har kontroll på hunden skulle det bli noe tull med
kløven.
Mine hunder er ikke linebitere, så hittil har jeg kunnet binde dem
i båndet sitt der jeg vil at de skal hvile. Jeg bruker ganske lange, runde
bånd av typen tynne klatretau, fordi det gir hunden mye bevegelsesfrihet og
dessuten flyter slike bånd oppå terrenget og henger seg ikke så lett opp
(jeg lager dem selv, med karabiner og løkke). Dessuten er magebeltet fra
familien Hafel uunnværlig i kløv-livet vårt. Det er fint å ha frie hender,
nemlig. Vi ligger en del ute i telt, og hundene kan bære sin mat, samt
kokeapparat/brensel, noe av min mat, og et og annet småplukk. jeg lar dem
bære fem til seks kilo hver, men mine huskier er små! Da de var små, hadde
jeg bare en kløv med, og lot dem gå litt med og litt uten kløv, men nå kan
begge fint bruke dem, og det gjør at selv på sommerturer får jeg
arbeidsnytte fra huskiene.
Det er fint å bære med seg utstyr selv på
fjellet, for turistforeningen er ikke alltid like glad for fotturister med
hunder. Samtidig sinker kløvene hundene en del, slik at jeg ikke mister
kontrollen selv om vi går forbi en flokk med ulike fjell-dyr som huskier er
potensiellt nysgjerrige på. Når vi slår leir i nærheten av beitedyr, har
jeg alltid dobbelt bånd på huskiene, til halsbånd og til sele, for jeg
ønsker ingen uhell! Da har jeg alltid med en liten lett metall-lenke i fall
de plutselig skulle finne på at de kan gnage på tauene sine.
>
|