De av dere som kan gå på ski bra, kan hoppe rett ut i det. Men jeg tenkte bare jeg skulle dele 25 års skitur med hund - mine erfaringer - med dere, og foreslå noen øvelser for dere som har en eller to trekkhunder eller andre som dere vil snørekjøre med. Det er god sledehundtrening, og ikke så krevende i befolkede løyper som kjøring med pulk. De siste fire årene har jeg snørekjørt med en til tre sibirske huskier. Jeg spenner ofte en av hundene mine foran en av unga: hvis barne-hunden er bakerst trekker den passe og holder seg rett bak meg og den andre. Da får vi mye lenger turer. Dessuten har jeg stor suksess i skogen i nordmarka når jeg kåner ut en av hundene mine til trøtte og bakglatte unger 100 meter bak en irritert far. Ungene er bare storel glis når de suser forbi ham bak en av mine veldig snille og lydige huskier.

Utstyr.

Ski: Hvis du er god på ski, kan du bruke hva slags ski du ønsker. Jeg foretrekker litt lette løypeski i marka og i skogsterreng, og lette fjelltelemarksski med stålkanter for terreng og fjell, men noen innvendre at stålkanter kan skade hundene. jeg har aldri opplevd det, snarere er det lettere å stoppe i vanskelige situasjoner hvis en har stålkanter. Er du ikke god på ski, er det lurt å trene litt på ski for seg selv, og starte med bare en hund, i ganske flatt og oversiktlig terreng, f. eks. på et vann. Man trenger ikke like bra skismøring ved snørekjøring som ved vanlig sikløping.

Sele: Bruk vanlig trekksele (nomesele). Hvis du har mer enn en hund, er det lurt å ha en Y-type kjøreline, der avstanden til Y-en er lang, og fra Y-en til hundene nokså kort. Jeg bruker av og til "neckline"; dvs. et bånd mellom halsbåndene til hundene, men i trafikkert terreng er det ofte bare et hinder for lett passasje. Jeg har strikk nærmest meg, men jeg har improvisert mitt eget system, med en bilpakkstrikk som er knyttet til en løkke, som igjen er festet til en karabin i beltet mitt. Jeg vil ikke ha helt løst feste, for jeg har opplevd å miste grepet i trekklina. Karabinen (klatrekarbin) kan åpnes lett. Pass på at trekkline lar hundene løpe minst to meter foran tuppen av skiene dine.

Belte: Alle former for belte er greit. Jeg bruker et bredt lærbelte med en lukket krok, de polstrede beltene er også ok, men jeg liker ikke åpne snørekjørerkroker fordi de glipper for lett. Noen, har jeg hørt, bruker gamle klatre eller bre-seler for å minske belastningen på korsryggen. jeg bruker ofte en karabin i magebeltet på sekken min, i alle fall på fjellet.

Hunder: Du trenger en til tre hunder som liker å trekke. Jeg visste at jeg ønsket at mine hunder skulle lære snørekjøring da jeg fikk dem, så de har alltid fått lov å trekke når de har sele på. Jeg har alltid altt dem gå foran meg, ikke bak, annet enn når jeg kommanderer BAK. Pass på at de ikke blir redde skiene. Det er derfor viktig å ha full kontroll - flatt lende - de første par gangene. Start sakte, la det være kjempegøy! La dem lukte på skiene og stavene før du løfter dem opp og fekter med dem eller tar dem på. Før eller siden blir hundene påkørt av ski, da bør de være så vant til ski at det ikke gjør veldig stort inntrykk. Mine er flinke og forsøker alt de kan å unngå møter med skiene, de er nesten bedre enn meg.

Kontroll: Jeg liker å ha full kontroll, men jeg bor rett i utkanten av Nordmarka i Oslo. Der er det mange som går på ski, og mange løse hunder.Det er derfor lurt å teke på hvordan man vil at hundene skal oppføre seg, og legge det inn allerede fra starten. Mine hunder går m.a.o. ALDRIi løypa.

Trening: Det å trene på å løpe foran og trekke er essensielt. Det starter allerede i hvalpestadiet. Jeg bruker dessuten kommandoene høyre og venstre. de er lært inn i hvalpetida, ved at jeg har brukt det hver gang vi går i ny retning, eller med sykkel. Jeg har lært hundene mine at vi alltid går på høyre side i sporet. Hvis de skjener over mot venstre, stopper jeg og sier HOLD HØYRE. Jeg går ikke videre før de går over på høyre side. Det går fint. Men jeg sier PASSER VENSTRE når vi skal gå forbi de som er i løypa foran oss, passerer, og sier HOLD HØYRE igjen. Når det kommer hunder i motsatt retning, skiløpere i full fart eller noe annet vi må passe oss for, sier jeg bare PASSER ROLIG, og går videre. Det lærer de fort. ikke noe knuffing, selv om det er enormt mange løse settere i Nordmarka. De skvetter unna i siste liten. Jeg har vært veldig streng hele tiden hvis hundene har vist interesse for andre hunder, ski eller skiløpere, det er NEI, og GÅ PÅ med en gang. Det siste de kan er STÅ, som er kjekt i mange tilfelle. Dessuten har de lært en kommando til: "Kom deg uttaløypa-gitt-og det litt brennkvikt---komdeg UT!"---da spretter de inn i granskogen med et byks og katastrofen er avverget!

Nedover: jeg har lært mine hunder å legge seg bak til høyre i nedoverbakker. Det gir enormt mye mer kontroll.De ligger rett i helene på meg, og holder farten, og vi kolliderer ikke med noen. Nå gjør de det helt av seg selv, bare skiene begynner å skli (Chigga) eller de ser en nedoverbakke (Varga). Kloke hunder!Det å legge seg bak i utforkjøring er flott på fjellet, især hvis vi vil kjøre litt telemark, eller det er bratt. Jeg har snørekjørt på Smørstabbreen med tre huskier, og i telemarksstil i slalombakken på Norefjell etter en tur innover fjellet. Vi tok skiheisen opp, da løp de pent en og en ved siden av oss i heisen (jeg tror ikke det er lov, men....)

Da er det bare å la det stå til. De fleste i marka gir positiv feedback på at vi har så god kontroll på hundene, og at de er i bånd. Jeg forsøker å få dem til å gjøre fra seg før vi drar, eller får hundeskitten ut av løypa (pose eller bare kaster den ut i skauen). Barn er veldig positive, mammaer og pappaer også. Se de fine hundene, sier de! Vi har ofte tid til å stoppe og sitte pent og få kos. Men vi har litt dårlig erfaring med de mest ihuga ensomme langdistanse birkebeinerherrene, de er ofte ganske sure, men ikke bare på oss.....Pass opp for stavene deres, de stikker av og til hunder bare på f---skap.

Vi drar på lange turer og starter tidlig, men møter ofte rushet senere på dagen når hundene er slitne. De får ofte litt å kose seg med når vi raster, det skal jo være hyggelig for dem også. Kjeks er populært. Våre trekkhunder er først og fremst brukshunder på fjell og med slede for moro skyld, og ikke konkurransehunder. Men de elsker snørekjøring. De begynner med WOOOOWOWOWOOO på ekte huskyvis bare jeg tar fram skistøvlene.