Bruksegenskaper




Kapitler:

Bruksegenskaper | Mosjon | Annen bruk av siberian husky

Ønsker du en trekkhund?
Ingen hund er født trekkhund, til det er for mye avhengig av riktig opplæring/ trening for at resultatet skal bli bra. Men de vanlige trekkhundtypene er født med bedre forutsetninger til å kunne utvikles til gode trekkhunder enn andre. Å beholde og forbedre en rases bruksegenskaper krever aktivt bruk av hundene og selektiv avl (streng utvelgelse av de beste avlsdyrene). Erfaring har vist at de mentale egenskapene som en god sledehund trenger i sitt arbeid,  at den jobber hardt og ikke gir seg selv om den er sliten, er egenskaper som raskt går tapt. I tillegg bør hunden ha en anatomi som gjør at den beveger seg lett og uanstrengt i akseptabelt tempo. Gidder den ikke jobbe, hjelper det imidlertid lite med en utmerket kropp. En hund som har de mentale egenskaper, har et «godt trekkhode», kan kompansere for anatomiske svakheter og likevel fungere bra i selen. En dårlig bygget hund vil ha mindre evne til å holde god fart, og den vil fortere bli stiv og sliten. Det ideelle er selvsagt god mentalitet og en godt bygget kropp av passende størrelse, I tillegg skal den se ut og oppføre seg som en siberian husky.  Desto flere detaljer man skal tenke på i avlen, desto vanskeligere blir det. Derfor har blant annet blandingshunden alaskan husky oppstått, avlet kun for å  jobbe hardt  og løpe fort uten tanke på en rasestandard  med dens kosmetiske detaljer.

Siberian huskyen ble i sin tid importert til USA for å brukes i sledehundløp, og det var som løpshund den ble avlet i stor stil helt fram til utstillingsinteressen tok overhånd på 60-tallet. Det er en diskusjon innen siberian husky-miljøet globalt om hvem som har den mest opprinnelige siberian husky-typen; showtypen (utstilling) eller brukstypen (løp). Om dette er det mange meninger. Det som er viktig er å ikke avle de ekstreme ytterkantene; hvor showhundene blir altfor grovbygget og kortbent samt mangler de mentale egenskapene til en sledehund og racinghundene blir altfor smale og høybente med manglende underull og  dårlig rasepreg. Ekstremitetene bør alle prøve å unngå enten de driver med kjøring eller utstilling eller begge deler. Standarden er ganske rommelig, så den gir rom for en viss typevariasjon. Denne diskusjonen vil nok fortsette å blomstre i siberian husky-verdenen. Det er imidlertid viktig å teste bruksegenskapene dersom man skal bevare brukshunden siberian husky. Ingen betviler viktigheten av å teste jaktegenskapene til en engelsk setter eller gjeterhundegenskapene til en border collie som brukes i avl. Norsk Siberian Husky Klubb mener at man bør bestrebe å bevare bruksegenskapene også hos siberian huskien. Selv om Chuchi-eskimoene ikke kjørte løp, var de avhengig av raskest mulig transport for å drive jakt, samt da de lå i geriljakrig med russerene. Det sies at et datidens siberian huskyspann brukte kun 9 dager på 150 mil når de kjørte til og fra markedsplassene. Til sammenligning bruker dagens Ididtarod-hunder ca 9 dager på 180 mil.

Mange starter med siberian huskyen som turkamerat i skog og fjell, og ender opp med et helt spann ettersom de blir «bitt av basillen». Hundekjøring er veldig moro, men er en resursskrevende «hobby» (livsstil). En godt bygget siberian husky med god arbeidslysst, er en utmerket sledehund, og man kan fortsatt hevde seg i mellom- og langdistanseløp med rasen. Men å oppnå gode resultater krever et godt hundemateriale, penger, og mye tid til stell og systematisk trening.

Er det vesentlig for deg å ha en brukbar trekkhund enten det er til tur eller konkurransekjøring, så skaff deg et best mulig utgangspunkt ved å kjøpe hund fra en oppdretter som kjører aktivt med hundene og legger vekt på bruksegenskaper i avlen (og gjerne har løpsresultater å vise til).

Å kjøpe valp er uansett  et sjansespill, man har ingen garantier på hvordan en valp vil bli som voksen. Men kjenenr oppdretteren foreldrelinjene godt har man en viss mulighet til å forutsi hva som forventes av valpene.  Kjøper man  en voksen hund vet man litt mer om egenskaper, utseende og størrelse, men mister da muligheten til selv å «prege» hunden i oppveksten.

Mosjon
En siberian husky er skapt til å bevege seg og bør få utfolde seg fysisk, men ingen har fortalt den at den MÅ løpe flere mil om dagen. Men den tåler det også om eieren stiller slike krav. Snørekjøring, trekking av pulk eller slede, kløving, vognkjøring og sykling er mosjonsformer som passer siberian huskyen. Intensiteten på mosjonen har mer å si enn tiden man er ute, hunden får tatt seg mer ut ved å løpe ved sykkelen en halv time enn å gå på tur i flere timer. Som hunder flest er siberian huskyen tilpassningsdyktig, og tar imot det du har å tilby. Selvsagt bør en siberian få være i jevnlig aktivitet sommer og vinter, men en vanlig friluftsinteressert familie/person vil kunne gi den et godt liv. Om sommeren er sykling på kjølige kvelder den enkleste måten å få mosjonert hunden på.

Skal man trene opp et konkurransedyktig hundespann, kreves det at spannet trenes 4–5 ganger i uka fra slutten av august til løpssesongen starter i januar. Teoriene om hvor mye og hvordan trening et hundespann trenger varierer. Det beste er å ta kontakt med et lokalt trekkhundmiljø. Les og lær av folk som er aktive.

Annen bruk av siberian husky
Selv om siberian husky først og fremst er en sledehund, betyr ikke det at den ikke kan læres opp til andre ting. Grunnen til at den sjelden sees i agility eller lydighetsringen, er at flertallet av siberian husky-eiere har mer enn nok med hundekjøringen og ikke tid til andre aktiviteter. Siberian huskyen er intelligent, smidig og kvikk, så det er ikke noe i veien for å prøve seg på variert hundesport. Siberian husky har konkurrert i klasse III og elite i lydighet, agility, gått ettersøk og spor samt brukt på jakt (særlig elgjakt). Alle hunder har godt av mentale utfordringer i tillegg til de fysiske.


av Rikke Bergendahl
Redigert av Line Løw, juli 2012