Rasens første standard (1932)      
Rasestandard  norsk oversettelse      
AKCstandarden på engelsk     
Uoffisiell SEPPstandard (bruksrelatert)
Siberian Huskiens pelsfarger-fotoeksempler

Hva er en  standard?
Alle registrerte hunderaser har en rasestandard. Det er et dokument som beskriver hvordan hunden skal se ut og oppføre seg og den skal være en rettesnor for rasens  oppdrettere samt utstillingsdommere.

Rasestandardene ble gjerne skrevet av pionerer innen sin rase på tiden den aktuelle rase ble godkjent som en rase. Ettersom årene går blir standardene revidert, dvs nye punkter lagt til, trukket fra eller gjort mer detaljrike.
Det er rasenes hjemland som er ansvarlig for standardene for sine hunderaser, dvs Siberian Husky Club of America er ansvarlig for Siberian Huskiens standard.

Standard for Siberian Husky ble første gang offentliggjort i 1932. Den skisserte kun grovt hvordan en SH skal være. I USA, rasens hjemland  ble den sist revidert i 1990. I Norge ble  siste oversettelse gjort i 1998.

Standarden vår beskriver en trekkhund som skal kunne trekke lett last i moderat tempo over store avstander. Egenskaper som ikke bidrar til dette, burde være av mindre betydning. Det forklarer f eks hvorfor alle øyen og pelsfarger er tillatt, mens man i mange andre hunderaser har klare begrensninger over hva som er "tillatt" av fargekombinasjoner, dvs hunder med fargekombinasjoner som ikke er ønskelig, kan ikke hevde seg på utstilling og blir nødig avlet på.
Hva som er "moderat" tempo i SH-standarden har vært diskutert fram og tilbake. Men det er en kjensgjerning at de individer standarden ble bygget på, var raske hunder, det var Seppalas beste løpshunder på slutten av 20-tallet.

Standarden er relativt romslig i forhold til mange andre rasestandarder og en rød tråd er bruken av  ordet middels/moderat. Den har blitt tolket i forskjellige retninger, primært i en utstillings og en sledehundretning, der  utstillingshundene oftest befinner seg i den tyngre del av standarden mens racinghundene befinner seg i den lettere enden av hva som kan tillates. I begge ender kan det også bikke over til ytterligheter,  altså egenskaper som ikke sammenfaller med standarden.

Rasebeskrivelse for Siberian Husky

Hjemland: USA

Helhetsinntrykk: Siberian husky er en middels stor arbeidshund med elegante, ledige bevegelser. Den moderat kompakte kroppen med tett pels og de opprettstående ørene viser rasens arktiske opprinnelse. Karakteristisk for rasen er flytende og ledige, tilsynelatende uanstrengte bevegelser. Den utfører sin opprinnelige funksjon i selen med å trekke en lett last i moderat tempo over store avstander. Dens kroppsproposjoner og form viser en balanse mellom kraft, hurtighet og utholdenhet. Hannhundene er maskuline, men aldri grovt bygget. Tispene feminine, uten å være spinkle. En Siberian husky i god form har faste og godt utviklede muskler uten å være tung.

Hode: Skallen er middels stor og står i forhold til kroppen. Svakt hvelvet skalletak, gradvis avsmalnede fra det bredeste punkt til øynene. Snuten er av middels lengde. Med dette menes at avstanden fra snutespissen til panneavsatsen (stopp) er lik avstanden fra panneavsatsen til nakkeknøl. Godt markert stopp. Neseryggen skal være rett fra panneavsats til snutespiss. Snutepartiet skal være middels bredt, gradvis avsmalnende mot snutespissen, som hverken er spiss eller butt. Snuten skal være sort hos grå, brune og svarte hunder. Leverfarget hos kobberfargete. Den kjøttfargete "snow nose" er tillatt. Leppene skal være godt pigmentert og tettsluttende. Feil: For tung, grov eller for smal skalle. For snipet eller grovt snuteparti. Utilstrekkelig stopp.

Øyne: Øynene skal være mandelformede og svakt skråstilte og plassert i moderat avstand fra hverandre. Uttrykket skal være livlig, vennlig, interessert, endog skjelmsk. Fargen kan være brun eller blå, men ett brunt og ett blått, eller tofargete øyne er tillatt. Feil: For skrå- eller tettstilte øyne.

Ører: Ørene skal være middels store, trekantede, tettstilte og høyt ansatt. De er tykke, godt behåret, svakt buede på baksiden og bæres rett oppstående med litt runde spisser. Feil: For store ører i forhold til hodet, for vidtstilte eller ikke stramt stående.

Bitt: Se "bitt" fig.1. Feil: Annet bitt enn saksebitt.

Hals: Halsen skal være middels lang med buet nakkelinje og med stolt reisning når hunden står. Under trav blir halsen strukket slik at hodet blir båret en tanke framover. Feil: For kort, tykk eller lang hals.

Kropp: Ryggen skal være sterk og rett, med en vannrett overlinje fra manke til kryss. Den skal være middels lang, hverken for kort eller grov eller for svak p.g.a. for stor lengde. Lenden skal være fast og muskuløs, smalere enn brystkassen, og buken noe opptrukket. Krysset heller nedover i forhold til rygglinjen, men aldri så avfallende at det hindrer god bakbensaksjon. Sett i profil er kroppslengden, fra brystbenet til sittebensknuten noe lengere enn høyden målt fra bakken til toppen av manken. Brystkassen skal være dyp og sterk, men ikke for bred. Det dypeste punktet ligger like bak og på høyde med albuen. Ribbeina skal være godt hvelvede mot ryggraden, men flater av på siden for å tillate frie bevegelser. Feil: Svak eller slakk rygg, karpelend eller avfallende overlinje.

Ekstremiteter: Skulderbladet skal være godt tilbakelagt og danner en vinkel på ca. 45* med bakken. Muskler og sener, som holder skulderbladet til kroppen, er faste og godt utviklet. Når hunden står, skal forbena sett forfra være plassert i moderat avstand fra hverandre, være rette og parallelle. Albuene skal ligge tett inntil kroppen, dvs. hverken inn- eller utsvingte. Sett fra siden er mellomhånden en tanke skråstilt, med et kraftig men fleksibelt mellomhåndsledd. Benstammen skal være kraftig, men aldri grov. Avstand fra albuen til bakken skal være noe større enn avstanden fra albuen til høyeste punkt på manken. Sporer kan taes bort. Når hunden står, er bakbena sett bakfra, plassert i moderat avstand fra hverandre og parallelle. Lårene muskuløse og kraftige, kneet godt vinklet, hasen godt markert og lavt ansatt. Sporer skal fjernes. Feil: Svak mellomhånd, for grov benstamme, for smal eller bred front. Utsvingte albuer. Rette kneledd, kuhaset, for trang eller bred bakbenstilling.

Poter: Potene skal ha oval form, men ikke være for lange. De skal være middels store, kompakte og godt behåret mellom tær og tredeputer. Tredeputene skal være faste og tykke. Potene skal hverken være ut - eller innsvingte når hunden står normalt. Feil: Flate eller løse poter, for store og klumpete eller for små og forfinede ut - eller innsvingte poter.

Hale: Den godt behårede revehaleformede halen er ansatt like under overlinjen og blir vanligvis båret over ryggen i en elegant sigdformet bue når hunden er oppmerksom. Når halen bæres slik, krøller den seg hverken på siden av kroppen eller ligger flatt langs ryggen. En hengende hale er normalt for hunden når den arbeider eller er i ro. Pelsen på halen er av middels lengde og av omtrent samme lengde både på over- og under- siden og på siden, noe som gir inntrykk av en rund hale. Feil: Flatt liggende eller stramt krøllet hale, for busket eller for lavt eller for høyt ansatt hale.

Bevegelser: Siberian huskyens karakteristiske bevegelser er frie og tilsynelatende uanstrengte. Den er rask og lett på foten, og skal i utstillingsringen bli ført i slakk line i forholdsvis raskt trav slik at den strekker godt ut og sparker godt fra med bakbena. I skrittgang vil ikke en Siberian Husky spore, men etter hvert som hastigheten øker, svinger bena seg parvis innover inntil potene treffer bakken etter en linje direkte under den langsgående senterlinje av kroppen. Når poteavtrykkene faller sammen, blir forben og bakben beveget rett fremover uten at albuer eller haser dreies inn eller ut. Hvert bakben beveges i banen til forbeinet på samme side. Mens hunden beveger seg holder overlinjen seg rett og i samme høyde. Feil: Korte, trippende, tunge, rullende bevegelser eller "crabbing"; dvs. at hunden beveger seg skrått i forhold til fartsretningen.

Pels: Dobbelt og av middels lengde. Skal virke rikelig, men aldri så lang at konturene blir urene. Underullen er bløt og tykk og av tilstrekkelig lengde for å støtte dekkhårene. Dekkhårene er rette og ligger forholdsvis glatt. De er aldri harde eller står rett ut fra kroppen. Man bør huske at manglende underull under røytetiden er normalt. Trimming av værhår og hår mellom tærne og rundt poter for å gi et nettere utseende er tillatt. Trimming av pels på ethvert annet sted på hunden straffes strengt. Feil: Lang, ragget eller lurvete pels, trimming av pelsen unntatt som nevnt ovenfor.

Farger: Alle farger fra sort til helt hvitt er tillatt. Varierende tegninger på hodet er vanlig, derav mange slående mønstre som ikke finnes hos andre raser.

Gemytt: Det karakteristiske temperament hos Siberian Husky er vennlig og tiltalende, men også livlig og utadvendt. Den viser ingen egenskaper som vakthund, og er heller ikke overdrevent mistenksom mot fremmede eller aggressiv mot andre hunder. En viss grad av verdighet og reserverthet kan finnes hos den voksne hunden. Dens intelligens, medgjørlighet og entusiastiske legning gjør den til en hyggelig og arbeidsvillig kamerat.

Høyde: Hannhunder: 53 - 60 cm. Tisper: 51 - 56 cm. Målene gitt ovenfor representerer maks- og minimumshøyde. Hverken den ene eller andre ytterlighet skal foretrekkes, hverken øvre eller nedre grense. Diskvalifiserende feil: Hannhund over 60 cm Tispe over 56 cm.

Resymé: Det mest karakteristiske og viktigste for rasen Siberian husky er at den er av middels størrelse, har moderat beinstamme, gode proporsjoner lette, frie bevegelser, rikelig pels, tiltalende hode og ører, korrekt hale og et godt temperament. Ethvert inntrykk av for grov beinstamme eller for stor vekt, bundne eller tunge bevegelser eller lang, ragget pels skal straffes. En Siberian Husky skal aldri virke så tung eller grov at den minner om en tungvekter, heller ikke være så lett og spinkel at den gir inntrykk av å være en sprinter. Både hannhunden og tispen skal gi inntrykk av å være meget utholdne. I tillegg til de feil som er nevnt, er opplagte anatomiske feil, som er felles for alle raser, like uønsket som hos enhver annen rase selv om de ikke er spesielt nevnt her.

test