Hva er god dyrevelferd?
Når vi snakker om dyrevelferd, har de aller fleste av oss noen tanker om hva det egentlig betyr. God dyrevelferd = da har dyret det bra og trives. Dårlig dyrevelferd = da har dyret det dårlig. Men det er mange faktorer som kan påvirke dyrevelferden og som man kanskje ikke tenker over.
Ofte benyttes Brambell kommisjonens «Fem friheter» fra 1965 som definisjon på dyrevelferd:
Selv om denne referansen er gammel, så er dette fem gode grunnprinsipper.
- Frihet fra sult, tørste og feilernæring – ved at hundene har tilgang på vann og fôr som opprettholder god helse og trivsel. Hundene skal ikke være for tynne eller for tykke. Vinterhalvåret er utfordrende for hunder som oppstalles ute, siden vannet fryser. Da må en sørge for å tilby vann flere ganger daglig, eller bruke oppvarmet drikkeskål. Om sommeren må en passe på at hundene har tilgang til friskt vann.
- Frihet fra fysisk ubehag – for eksempel ved at hundene skal oppstalles slik at de har ly for vær og vind med tilgang til en tørr liggeplass. Om sommeren skal det være tilgang til skygge. Det skal ikke være mulig for hunden å skade seg på oppstallingsområdet. Utstyr, som for eksempel sele og halsbånd, skal være korrekt tilpasset hundens anatomi.
- Frihet fra smerte, sykdom og skade – ved å jobbe forebyggende og å sørge for rask diagnose og behandling av hunder som trenger det. Forebyggende behandling kan for eksempel være vaksinering, men også korrekt tilpasset utstyr og riktig trening av hundene gjennom høst og vintersesongen. Dyktige hundekjørere kjenner sine hunder, ser raskt om noe ikke er som det skal og griper inn tidlig. Går den hunden med hodet litt høyere enn vanlig? Holder den halen mer ut? Drar den mer ut til siden enn vanlig?
- Frihet fra frykt og stress – ved at hundene er sikret trygge leveforhold. Det vil si at vi i vår daglige omgang med hundene skal behandle dem på en måte slik at de ikke opplever frykt og stress. Ved gruppehold av hunder i hundegård, må en passe på å sette sammen individer som trives sammen. Under trening og løp skal en ikke presse hundene utover deres kapasitet.
- Frihet til å utøve en normal atferd – ved at hundene får nok plass og gode bevegelsesmuligheter, egnet oppstalling, mulighet til samvær med andre hunder og mulighet til å utøve normal atferd. En bør sørge for at hundene blir aktiviserte, også om sommeren når de trenes lite i spann, med sykkel/kickbike osv. Mental trening, turgåing og andre aktiviteter som ikke er en utfordring i varmen er fint å gjøre da.
Konkurranser som løp og utstilling
Aktivitet som er forbundet med konkurranser er regulert av en egen forskrift om konkurranse med hund og hest. Det stilles krav til blant annet tilstedeværelse av dyrevelferdskontrollør (DVK) på løp og utstilling. NSHK er i ferd med å utarbeide kurs for å utdanne egne DVK’er på løp og utstilling. Dyrevelferdsgruppa har utviklet kontrollskjemaer til bruk for våre DVK’er. Disse kontrollskjemaene har brukt Norges Hundekjørerforbund (NHF) sitt kontrollskjema som mal, men tilpasset dem vårt bruk. Kurset vi jobber med vil også være basert på DVK-kurset til NHF.
NSHKs DVK kontrollskjema for løp og NSHKs DVK kontrollskjema for utstilling – se under kurs, skjema, materiell
Avl og oppdrett – god dyrevelferd for avlsdyr og valper samt rasens avlsstrategi
Mattilsynet jobber med å utvikle en forskrift for avl og oppdrett av hund på oppdrag fra departmentet. Vi følger med på dette og kommer med innspill når vi kan. Vi burde forsøke å være litt i forkant av denne forskriften og se på hva vi kan gjøre for å utarbeide en avlsstrategi som er til det beste for rasen. Dette vil vi arbeide videre med utover høsten 2023 og sende ut på høring blant oppdrettere i rasen. Kom gjerne med innspill på hva DU synes er god dyrevelferd for avlsdyr og avkom, og hva DU synes er viktig i rasens avlsstrategi.
Ressurser: eksisterende regelverk og veiledere
- Mattilynets veiledere om hold av hund:
Dyreveldferdsgruppa består per april 2023 av Tone B. Hansen, Geir Bøyum, Geir Rønning og Line Løw (leder).